Lajla var i midten av tjueårene da hun fikk klar beskjed fra psykiateren om å sørge for å leve et skjermet, rutinemessig liv uten for store påkjenningen og følelsesmessige belastninger. I flere år følger hun overlegens råd, før hun spør seg: Må jeg egentlig leve på denne måten? Lajla bestemmer seg for å reise helt alene til Canadas ødemark. Der tilbringer hun de neste årene på road trip blant mennesker som på ulike vis lever utenfor samfunnet - pelsjegere, hippier, cowboyer og marihuanadyrkere. Dette er en roman om å bryte ut av og kvitte seg med den store frykten.
En roman om å forsøke å kvitte seg med redselen En skjermet, rutinemessig tilværelse uten store påkjenninger og følelsesmessige belastninger, er overlegens klare beskjed til Lajla etter den andre, langvarige innleggelsen for depresjon og angst. Medisinering må påregnes. Noen år etterlever hun overlegens råd, men så presser spørsmålet seg frem: Må livet leves på denne måten? Lajla bestiller flybilletter til Canada, reiser alene ut i ødemarka. De neste årene tilbringer hun lange perioder her, på roadtrip blant mennesker som lever utenfor samfunnet i utkantstrøk eller treffes langs veien: marihuanadyrkere, pelsjegere, cowboyer, hippier, eventyrere og medisinmenn. Hun tilbringer en vinter alene som vaktmester på en isolert og vinterstengt resort. Og overvintrer på egen hånd i en tømmerhytte i et indianerreservat, med grizzlybjørner, ulver og fremmede menn som naboer. Et uskjermet liv.
