Da Tate Collins møter Miles Archer er hun fullt klar over at dette ikke er kjærlighet ved første blikk. Hun vil ikke engang karakterisere det som skjer mellom dem som et vennskap. Det eneste de har til felles er et sterkt gjensidig begjær, og når dette blir klart for dem innser de at det er den perfekte rammen rundt forholdet. Miles er ikke interessert i kjærlighet, Tate har ikke tid til kjærlighet. Så da er det bare sexen som står igjen. Denne overensstemmelsen hadde vært perfekt, hvis bare Tate hadde klart å overholde de to reglene Miles har satt opp: Spør aldri om fortiden, og forvent aldri noe av fremtiden.
