Planen til Kjersti var å bli ingeniør. I stedet ligger hun på gamlehjem, og hun hører en dame dø på en andre siden av veggen. Kjersti lider av ME. Hun tenker at hvis hun kan klare å skrive en roman, vil hun igjen føle seg som et menneske. For en roman må være skrevet av et menneske. Hun klistrer gule post-it-lapper med tekst over senga. Hvordan kan man slutte å være redd og bli et menneske ute i verden? Denne selvbiografiske romanen handler om det syke, det stygge, det vakre, det selvransakende og det sårbare. Kjersti Annesdatter Skomsvold debuterte med romanen "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg" i 2009.
