Dette er Laila Stiens niende novellesamling. Det handler om en jente som leter etter broren som har forsvunnet; om en forlatt mann som venter på at livet skal begynne igjen; om en kvinne som ser tilbake på et liv splittet mellom to kulturer. Med sju fortellinger gir hun leseren et innblikk i menneskets sårbarhet, og hvordan vi møter livet uten noe form for beskyttelse.
Hvis novellen er balansekunst, der hvert ord og hver setning teller, så er Laila Stien linedanseren fremfor noen.
Ei jente leter etter broren sin som har forsvunnet. En forlatt mann venter på at livet igjen skal ta til. En kvinne ser tilbake på et liv i kryss mellom to kulturer.
Det er en begivenhet hver gang Laila Stien gir ut en novellesamling. Som en Alice Munro eller Raymond Carver klarer hun å skape et sjeldent nærvær i selv de mest tilforlatelige øyeblikk. I sju ulike fortellinger gir hun oss et innblikk i menneskets sårbarhet, hvordan det møter livet uten egentlig beskyttelse.
