En forfatter i slutten av tjueårene forbereder seg på det han ser for seg som en slags gjenfødelse: Han skal bli far for første gang. Men den håpefulle idéen om et nytt liv raser sammen idet han får vite at den nyfødte sønnen har Down syndrom. Faren overveldes av dyp skam og fornektelse, og klynger seg til håpet om barnets snarlige død. Men det som til å begynne med føles som en uutholdelig situasjon, viser seg senere å bli en anledning for den unge mannen til å ta et oppgjør med seg selv. Kanskje var det aldri gutten som var problemet, men faren selv?
En ung forfatter forbereder seg på det han ser for seg skal bli hans gjenfødelse, den egentlige starten på livet hans: Et barn. Men det som er en håpefull, naiv idé om et annet liv, raser brutalt sammen idet han mottar beskjeden om at den nyfødte sønnen, Felipe, har Downs syndrom. Overveldet av skamfølelse og i dyp fornektelse klynger han seg til håpet om sønnens snarlige død og forestiller seg selv som en far uten sønn. Men det som i begynnelsen oppfattes som en uutholdelig situasjon, skal vise seg å bli en anledning for faren til å ta et oppgjør med seg selv; for kanskje er det ikke sønnen som er problemet, men faren selv? Med uforbeholden ærlighet, og med et politisk og kulturelt tidsbilde av Brasil i bakgrunnen, beskriver Cristovão Tezza – som selv har en sønn med Downs syndrom – farens indre kamp med seg selv gjennom sønnens oppvekst.