Dette er historien om Hitlers skjebnesvangre avgjørelse. Han trodde han kunne splitte de allierte ved å kjøre hele veien til Antwerpen, og deretter tvinge kanadierne og britene ut av krigen. Selv om hans generaler tvilte, hadde det yngre befalet desperat tiltro til at deres hjem og familier kunne bli reddet fra den hevngjerrige røde armeen som nærmet seg fra øst. Ardennenes-offensiven, med mer enn en million mennesker involvert, ble det største slaget fra krigen i Vest-Europa. Overrumplede amerikanske soldater befant seg mellom to panserarmeer. Belgiske sivile flyktet, med rette redd for tysk hevn. Panikk spredte seg til Paris. Etter Waffen-SS' massakrer godkjente amerikanske generaler at deres menn henrettet kapitulerte tyskere. Ardennes var slaget som omsider knekte ryggen på Wehrmacht.
16. desember 1944 igangsatte Adolf Hitler det som skulle bli hans siste sjansespill i forsøket på å vinne Europa. Ved å sette inn støtet i de snødekte skogene i Ardennene og brøyte seg vei til Antwerpen håpet han å splitte de allierte og presse kanadierne og britene ut av krigen. Hitlers generaler var tvilende til prosjektet. De yngre offiserene, på sin side, klamret seg desperat til håpet om at de kunne redde sine hjem og familier fra Den røde armé som nærmet seg fra øst. Mange var dessuten oppglødd over tanken på å slå tilbake.
Ardenneroffensiven involverte over en million menn og ble det største slaget i kampen om Øst-Europa. De amerikanske troppene ble tatt på sengen og befant seg plutselig ansikt til ansikt med to panserdivisjoner. Belgiske sivile flyktet i frykt for tyske represalier, og panikken spredte seg helt til Paris. Selv om mange amerikanere overga seg, var det andre som på heroisk vis kloret seg fast, stagget tyskernes fremdrift og således ga sitt avgjørende bidrag til å avslutte den andre verdenskrig.
Med Ardennene 1944 er Antony Beevor tilbake i sin paradegren - fortellingen om enkeltslaget - denne gangen om sammenstøtet som til slutt brakk ryggen på Det tredje riket.
«Ingen har gjengitt det bedre enn Beevor. Hans fengslende og svært velskrevne fortelling beveger seg sømløst fra generalenes kommandopost til de menige i sine snødekte skyttergraver, og bekrefter Beevor som den ypperste av krigens kronikører.»