June, en ung musiker uten spillejobber, legger ut på reise til Europas storbyer med en gitar og farens LP-samling i bagen. På reisen møter hun kunstnere, dagdrømmere, idealister og fatalister som alle er på søken etter lykke. Ung kjærlighet, frihet, det å slå rot, å være rastløs, ustabil og helt uten retning, rote seg borti dop og alkohol, men likevel kanskje finne sin vei, er noe denne romanen handler om. Med et rocka språk fra østkant Oslo forenes blues, beatpoesi, ungdommelig frustrasjon og europeiske togturer. "Hvite jenter synger ikke blues" er en generasjonsfortelling om det å være ung i dag, og beskriver kunstens og de unges nye Europa. Dette er Martine Johansens første roman.
En generasjonsroman for vår tid. «Hvite jenter kan ikke synge blues» er en energisk og heltent roman om June, en musiker uten spillejobber, som legger ut på reise i Europas storbyer med en gitar og farens LP-samling i bagen. Her møter hun kunstnere, dagdrømmere, idealister og fatalister som alle er på leting etter lykke. «Hvite jenter kan ikke synge blues» beskriver kunstens og de unges nye Europa. Og forener blues, beatpoesi, ungdommelig frustrasjon og europeiske togturer med et rocka østkantspråk. «Gå roleg bort til disken, betal det sjappa vil ha, og spring heim rapp desse stykka stor blues, og spel det inn på plate. Martines debutroman er ein LP av papir.» Mette Karlsvik, forfatter og journalist «Hver gang jeg leser en tekst av en debutant, leter jeg etter fingeravtrykket. Særpreget. Stemmen. Martine Næss Johansen har alt dette - en stemme med særpreg, et språk fullt av fingeravtrykk. Et blikk. Humor.» Tom Egeland, forfatter
