Med blikk for store og små detaljer forteller Mona Levin om sin jødiske familie og deres liv fra Litauen til Oslo. Hun forteller om den sterke kjærlighetshistorien mellom Solveig og Robert Levin. Men i Europa vinner jødehatet terreng, og snart kommer krigen til Norge. I 1942 må Solveig ta med seg den lille datteren og flykte til Sverige. De har mistet alt: eiendom, innbo og borgerrettigheter. Robert Levin har måttet gå i dekning, og Solveig vet ikke om hun noensinne vil få se sin mann igjen.
Mor, Solveig Levin, er 26 år gammel, mor til en snart tre år gammel datter, og vet at fra denne dagen har ikke lenger familien noe hjem. Hennes mann, pianisten Robert Levin, har ligget i dekning siden 25. oktober. Hennes far også. Den eldste av brødrene, Sigmund, er arrestert og internert.
Men Mors historie begynner lenge før de skjebnesvangre dagene i november 1942.
Med varme, kløkt og blikk for livets små og store detaljer, spenner Mona Levin opp et bredt lerret av jødisk familieliv fra Litauen til Oslo. Hun skriver like godt om sterke kvinneskikkelser som hun gjør om brytningene mellom et tradisjonelt og moderne samfunn. Resultatet er både en medrivende familiesaga og en sterk kjærlighetshistorie. Men fortellingen om Solveig og Robert Levin har et illevarslende bakteppe. I Europa vinner antisemittismen terreng.
Mors historie er et vakkert, gripende og dramatisk morsportrett, i tråd med det beste fra jødisk fortellerkunst, som ifølge Levin bærer «strimer av melankoli selv når den ler».
