I «Fortellingen om øde» skriver Høyer fram et mikrosamfunn som dirrer av konflikt, og som viser hvor smått det menneskelige blir i kontrast mot naturen. Det er historien om tannlegen Cato, som trekker ut alle sine tenner og forlater et komfortabelt liv i mellomkrigstidens Europa til fordel for en eneboertilværelse på en øde øy i Stillehavet. Kort tid etter får han uventet besøk av et eventyrlystent kjærestepar, som har lest om ham i avisene og vil gjøre det samme. Med ett oppstår det sosiale gnisninger på den lille øya. Ting blir ikke bedre når en eksentrisk baronesse slår seg ned på stranden med sitt mannlige harem. Det blir en knallhard kamp for tilværelsen, og det er vanskelig å si hva som er mest truende - menneskene eller naturen.
«Midt i det eneste havet, i det svarteste dypet, i det sterkeste lyset, i den voksende blå og levende avstanden, har jordskorpa revnet og sprengt seg, ramlet og reist seg, og kastet sitt innerste brennende oppover, utover - til en øy.»
Slik begynner den underlige og dypt fascinerende fortellingen om tannlegen Carlo, som trekker ut alle sine tenner og forlater et komfortabelt liv i mellomkrigstidens Europa til fordel for en tannløs eneboertilværelse på en øde øy i Stillehavet. Det går ikke lang tid før han får uvelkomment besøk av et eventyrlystent ektepar, og med ett er det sosiale gnisninger på den lille øya. Bedre blir det ikke når en eksentrisk baronesse slår seg ned på stranden med sitt mannlige harem. Kampen for tilværelsen er knallhard, og det er vanskelig å si hva som er mest truende: menneske eller naturen.
I sin fjerde roman, som er inspirert av virkelige hendelser, skriver den prisvinnende Ida Hegazi Høyer frem et mikrosamfunn som dirrer av konflikt, og som viser hvor smått det menneskelige blir i kontrast til naturen selv.
