Agneta Pleijel skriver om en ung jente som en gang var henne. Boka spenner fra fødselen i 1940 og tjue år frem. Ledemotivet er en kjær tantes spådom som har blitt oppfylt og som jenta følger med spenning. Barndommen er preget av flytting. Jenta er opptatt av lesing; bøker gir ord til eksistensens vaghet, det kvinnelige kjønn, de oppsiktsvekkende forskjellene på folk. Far er matematiker, mor er musiker og de er svært forskjellige. Sakte går det opp for henne at hun har vokst opp med en løgn. Hun må beskytte seg selv og de to yngre søstrene og ikke tråkke feil i den krigssonen som foreldrenes ekteskap representerer. Hun tror på mirakel, magi og transformasjon. Hendelsene utspiller seg i en forstad til Stockholm, i USA og i Lund. En historie om jakten på sannhet, moral, et sted i verden.
