For Edmund Burke var det fryktinngydende en avgjørende kilde til det sublime. For Stig Sæterbakken er det fryktinngydende en avgjørende kilde til melankoli, skamfølelse, kognitiv selvskading, fylleangst i edru tilstand, en skroting av selve driftsønsket på livsmulighetenes skraphaug. I dette skriftet forklarer han hvorfor. Omtale hentet fra Flamme Forlag.