I løpet av våren 2017 vil regjeringen be Stortinget om å vedta en ny kommunestruktur. I skrivende stund er det ingen som vet hva som blir utfallet av kommunereformen. Hvor mange kommuner vil søke om sammenslåing før fristen går ut? Hvordan vil offentligheten og Stortinget stille seg til proposisjonen som skal legges frem? Denne boka diskuterer kommunereformen i et historisk og komparativt perspektiv. Reformer i Norden vies spesiell oppmerksomhet. De teoretiske perspektivene i boka omfatter klassiske tilnærminger til kommunestørrelse, så vel som økonomiske teorier og generell teori om endring. Første del av boka dreier seg direkte om den pågående kommunereformen i Norge. Andre del ser på kommunereformer og betydningen av kommunenes størrelse i et mer overordnet perspektiv. Den tredje delen retter blikket mot kommunereformer utenfor landets grenser. Redaktørene er alle vitenskapelig ansatte ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Omt!
Denne boken kommer ut på et tidspunkt da regjeringen Solbergs kommunereform er inne i en avgjørende fase. Regjeringen har gitt kommunene tiden frem til sommeren 2016 til å gjennomføre «nabopraten» som skal lede frem til søknader om kommunesammenslåing. Så vil regjeringen be Stortinget om å vedta en ny kommunestruktur i løpet av våren 2017. I mellomtiden skal fylkesmennene avgi regjeringen sine forslag til ny kommunestruktur. I skrivende stund er det ingen som vet hvordan disse hendelsene vil forløpe. Hvor mange kommuner vil søke om sammenslåing før fristen går ut? Vil fylkesmennene, og senere regjeringen selv, gå inn for omfattende endringer, selv der kommunene er imot dette? Hvordan vil offentligheten og Stortinget stille seg til proposisjonen som skal legges frem? Vil reformen bli stående som et vannskille i den norske kommunehistorien, som den første gjennomgripende strukturreformen siden 1960-tallet – eller som en parentes, på linje med andre forsøk på å endre kommunestrukturen de siste 20 årene?
