I løpet av et halvt år har Katja mistet både moren og faren sin. De etterlater seg et stort antall kasser med dagbøker og brev, almanakker og lister. Katja plasserer dem på kontoret i huset hun deler med mannen Simon, som er forfatter. Sammen har de sønnen Leon. Han tilbringer så lite tid som mulig hjemme. Kranglene mellom Katja og Simon er mange og opprivende, forholdet har skrantet lenge. Da Simon ved en tilfeldighet begynner å bla igjennom innholdet i kassene med papirer, oppdager han ukjente sider ved sin avdøde svigermor. I dagbøkene forteller Else overraskende åpent om sitt eget liv: om seksualitet, hennes forhold til alkohol og medisiner, om håp og drømmer. Til sammen utgjør dagbøkene en fortelling som setter både Katjas liv og ekteskapet mellom henne og Simon i et nytt lys. For hva er egentlig et godt liv? Og kan man stole på dokumentene, det som står skrevet? Omtalen er utarbeidet av BS.
I løpet av et halvt år har Katja mistet både moren og faren sin. På kontoret i andre etasje plasserer hun restene fra foreldrenes liv, kasse på kasse med dagbøker og brev, almanakker og lister. Katja er gift med Simon, som er forfatter. Sammen har de sønnen Leon, som helst unngår å være hjemme. Simon og Katjas krangler er mange og sårende. Ekteskapet har sett bedre dager.
Ved en tilfeldighet begynner Simon å lese i papirene på kontoret, og oppdager med forbløffelse hvor åpent svigermoren, Else, forteller om sitt eget liv. I dagbøkene skriver hun om nesten alt, hennes syn på seksualitet, hennes forhold til alkohol og medisiner, hennes brustne håp og drømmer. Det er en opprivende fortelling, og den setter både Katjas liv og deres eget ekteskap i nytt lys.
Men hvilken tiltro skal man ha til dokumentene, det som står svart på hvitt? Forteller de hele historien? Og hva er det som utgjør et godt liv?