En dramatisk avgang som biskop har i ettertid skygget for Birkelis verdensomspennende virksomhet. Eide har gitt en gigant i norsk og internasjonalt kirkeliv og misjon den plass han fortjener. Veldokumentert, velskrevet, opplysende og viktig.
Thor Bjarne Bore
FRIDTJOV S. BIRKELI (1906-1983) er en av de mest sentrale skikkelser i nyere norsk misjons- og kirkehistorie. Han personifiserer den verdenshistoriske prosessen som gjorde kristendommen global i det tjuende århundre. Denne konkretiseres lokalt gjennom møter med mennesker på Madagaskar, nasjonalt gjennom de politiske endringene i kjølvannet av misjonens arbeid, og internasjonalt gjennom organiseringen av kirker i Afrika og Asia. Dermed la han et grunnlag for den fenomenale kirkeveksten vi ser i den tredje verden i dag. Samtidig setter Birkeli på dramatisk vis i scene menneskets eksistensielle kamp. Både gjennom sin smertefulle barndom og ungdom, sitt engasjerende liv, og kjærlighetshistorien som førte til at bispekollegiet tvang ham til å gå av som biskop i Oslo i 1972.
Ved bruk av et stort og variert kildemateriale tegner forfatteren et levende portrett, som utdyper og nyanserer historien om misjonspresten, forskeren, kirkelederen, og ikke minst mennesket Fridtjov S. Birkeli, som drevet av en dyp humanitet, utgjorde en forskjell i kampen for menneskelig verdighet.
