Ole Olsen Lian ble leder av Landsorganisasjonen i Norge (LO) i 1906. Siden ble han gjenvalgt på alle kongresser frem til han brått døde i 1925. Lian kjempet for faglige rettigheter, lønn og normalarbeidsdag gjennom krevende forhandlinger og bitre arbeidskonflikter, og ble stående som en av de mest ruvende lederne LO har hatt. Denne boka tar for seg Liens lederrolle og tegner et bilde av en mann som var offensiv i møtet med opposisjonen, men samtidig overraskende imøtekommende overfor kritikerne der han fant det faglig forsvarlig. Nils Henning Hontvedt er tidligere lektor med hovedfag historie. Han har også representert Arbeiderpartiet som ordfører i Horten i en årrekke. Omtalen er utarbeidet av BS.
Ole O. Lian er en av de mest ruvende lederne Landsorganisasjonen i Norge har hatt. Lian ble leder av LO i 1906, og gjenvalgt på alle kongresser til han uventet døde i 1925. Han kjempet for faglige rettigheter, lønn og normalarbeidsdag gjennom krevende forhandlinger og bitre arbeidskonflikter. Mest krevende var nok de interne stridighetene i arbeiderbevegelsen. Lian måtte forholde seg til en sterk faglig opposisjon fra 1911 og opprivende partisplittelser tidlig på 1920-tallet. Hans bærende idé gjennom hele striden var å holde fagorganisasjonen samlet. Denne boka ser nærmere på Lians lederrolle i denne perioden. Vi kommer tett på en LO-leder som er offensiv i møtet med opposisjonen, men samtidig overraskende imøtekommende overfor kritikerne der han finner det faglig forsvarlig. Forfatteren bruker nye kilder for å gi et så nært og utfyllende bilde som mulig. Lian etterlot seg en samlet fagorganisasjon og etablerte trepartssamarbeidet ved Rikskonferansen i 1925, en ordning som har preget norsk samfunnsliv og i dag er en viktig del av «den norske modellen».