Romanen Landet som ikke er foregår både i nåtid og fortid. Den er en fortelling om opphav, identitet og tilhørighet og om å høre til på to steder. Handlingen foregår på 1800-tallet, og historien begynner da niåringen Joen og søsknene hans blir rodd hjemmefra og til fosterforeldre. Samtidig etablerer familien Randers seg på handelsstedet Vikholm. Med utgangspunkt i elementer fra virkeligheten dikter forfatteren en historie om kjærlighet, makt og svik. Den handler om livet på kysten for 150 år siden, med dramatiske seilaser og store sosiale ulikheter. Romanens forteller er tilbake på øya i nåtid for å lete opp forfedrenes historie, og skriver fram sin familiekrønike. Samtidig endrer miljøet på øya seg som følge av inngrep og modernisering. Hennes egen historie og det som skjer i møtet med mennesker på øya, blander seg inn og lager en ny fortelling som løper som en rød tråd inn og ut av krøniken. Fakta og fiksjon blandes, nåtid og fortid møtes og bidrar til en ny innsikt i det som har vært, og det som er. Om forfatteren: Inga Elisabeth Næss er født på Vega i Nordland og vokste opp med fortellinger om øya og folkene der. Denne historieskatten har hun brukt i både skjønnlitterære og faglitterære bøker. Familien flyttet til Trondheim, men øya på Helgeland har hun vendt tilbake til hele livet. Her har hun bygget opp Ehuset ærfuglmuseum og arbeidet for at Vegaøyan fikk status som et av Unescos verdensarvsteder. På Orkana forlag har hun gitt ut sakprosabøker for barn, I fugleværet og Fangstmannsliv, og flere titler for voksne. I Øylandet beskriver hun dagliglivet på Helgelands-øyene gjennom tekst og nydelige illustrasjoner. Vegaøyan verdensarv - en kulturhistorisk reisebok er utgitt i norsk og engelsk versjon og er skrevet sammen med Rita Johansen.
En del av handlingen i denne romanen foregår på 1800-tallet. Ni år gamle Joen og søsknene blir rodd hjemmefra til fosterforeldre. Samtidig etablerer familien Randers seg på handelsstedet Vikholm. Boken tar utgangspunkt i virkeligheten, og forteller om livet på kysten med dramatiske seilaser og stor sosial ulikhet. Romanens forteller er tilbake til øya i nåtid og leter om familiens historie for å skrive sin familiekrønike. Samtidig endrer miljøet på øye seg som følge av modernisering, og møtet med menneskene der blander seg inn og lager en ny fortelling som blir fortalt løpende gjennom krøniken.
