Jørgen Heim er døende. Han spiser ikke og smertene er store. Alene i sykehjemssenga glir han inn og ut av tid, tilbake til livet på familiegården Heim i Trøndelag. Da storebroren omkommer i en ulykke, må Jørgen overta rollen som odelsgutt. Dyra kan ikke vente, jorda kan ikke vente, og Jørgen blir bundet til jorda og dyra og arven fra generasjonene før ham. For odel er ikke noe valg, det er en plikt og et privilegium. Romanen «Heim» er en sterk og gripende historie om gårdsdrift gjennom flere slektsledd, og om forsoning med livet, sånn som det ble.
Jørgen Heim har vondt. Han vet at han snart skal dø. I sengen på sykehjemmet glipper han inn og ut av bevisstheten, mellom erindring og søvn. Han husker tilbake på tiden da han overtok som odelsgutt på familiegården – et privilegium og en udiskutabel plikt, som formet hele livsløpet. På sykeleiet nærmer Jørgen seg sakte en forsoning omkring hva livet hans var, og hva det kunne ha blitt. Omtalen er utarbeidet av BS.
