Personenen i denne romanen er bureisere i Lillvattnets socken, tiden er 1878, og fremdeles er hungersnøden som herjet Västerbotten ti år tidligere så nærværende i minnet at folk unngår å bruke ordet fattige. Det å overleve blir et kunststykke. Midt i handlingen står Didrik Mårtensson, 21 år gammel. Han vil ikke grave flere grøfter. Det må finnes noe annet enn blodslitet på jorden. Han har en drøm, sognet skal ha jernbane. Didrik er fremtidens mann, og ved fomanens slutt er han også i ferd med å vinne sin hemmelige elskede Anna-Stava.