Boken utgir seg for å være forfatteren Gunnar Lundes etterlatte papirer og viser seg å være den galgenhumoristiske beretningen om hans eget miserable liv. Vi møter en mann som mer og mer fortivlet søker varme og kontakt i en kald materialistisk verden. Men resultatet blir at han sakte, men sikkert går under i hat og selvforakt. Det ville være misforstått å se ham bare som en selvhatende kverulant; han er noe mye mer. Når han synker så dypt ned i sin mentale hengemyr, er det også fordi han i noen glimt har sett en flik av paradiset, av en livsform som ikke er forkvaklet og destruktiv. Først da det er for sent er han i stand til å gjennomskue sin egen nihilisme og se det ufruktbare i en negativitet som bare fører ham lenger og lenger bort fra det gode liv han engang hadde en visjon om.
