Vi var enige om noe handler om et dødt og et døende forbilde, samt en gutt som ikke vil elske jenta tilbake. Nærmere bestemt: Amalie Skram, pappa og «deg». Bokas jeg reiser fra Bergen til Oslo, fra det som kunne bli til det som faktisk er. Og det som er, er fravær, er gamle dager oppå nye dager, det gamle på nytt og det nye på gammelt. For fortida har alltid noe den skulle sagt om framtida. Og kjærligheten forandrer seg veldig langsomt, akkurat som litteraturen. Vi var enige om noe er en samling om å finne mer enn hundre år gamle svar på det alltid tilstedeværende spørsmål: Hvem kan vel elske meg?
Romanen handler om å bevege seg ut av det som kunne ha blitt, og inn i realiteten av det som faktisk er. Jeg-fortelleren forlater Bergen og flytter til Oslo, og teksten følger overgangen hennes. Sentralt i teksten står jeg-ets relasjon til et dødt og et døende forbilde, henholdsvis Amalie Skram og fortellerens egen far, men også du-et som teksten stiles til: gutten som ikke greide å elske henne tilbake. I Oslo snegler tiden seg forbi, og fortiden preger nåtiden. Både fortellerens tapte kjærlighet og hennes tanker om Amalie Skrams liv. Fortellerens refleksjoner sirkler inn det såre, allmennmenneskelige spørsmålet: 'Hvem kan vel elske meg'?