I 2014 var Nadia Murad en 21-år gammel jente som drømte om å bli lærer. Hun bodde i en liten og sammenspleiset landsby i Nord-Irak med moren, brødrene og søstrene sine. Jesdiene, som hun og familien tilhørte, var en religiøs minoritet som levde fredfullt side om side med sine muslimske og kristne naboer, da soldater tilknyttet IS en augustdag i 2014 inntok landsbyen deres. For IS var Jesidiene et enkelt mål, de holdt til i et område av stor strategisk betydning for den militante gruppen, og hadde ingen nevneverdig beskyttelse. Landsbyens befolkning ble samlet sammen på en skole der menn og kvinner ble adskilt. Nadia var vitne til at mennene ble kjørt av gårde i lastebiler og hørte kort tid etter skuddsalver, da de av dem som nektet å konvertere til Islam ble henrettet. Blant dem var seks av Nadias brødre. Selv ble Nadia plukket ut av en IS-soldat som, sammen med sine medsoldater, gjentatte ganger voldtok og banket henne. Denne torturen pågikk i flere dager, inntil Nadia, ved et lykketreff klarte å rømme. Nå forteller Nadia for første hele historien om de dramatiske dagene og flukten som fulgte. Nadia har blitt en sentral stemme i formidlingen av IS' overgrep og etter at hun omsider klarte å komme seg til Tyskland, gikk fortellingen hennes verden rundt. Hun ble nominert til Nobels fredspris, mottok Vaclac Havels menneskerettighetspris, og ble FNs første Goodwill-ambassadør for overlevende av menneskehandel. Den siste jenta er en naturlig fortsettelse av Nadias viktige arbeid i å formidle overgrepene begått i terrorgruppens navn og et nødvendig bidrag i arbeidet med å bekjempe IS og stille dem til ansvar for sine handlinger.
