Boken viser flere hundre arbeider fra en karriere som strekker seg over mer enn 30 år, og er ført i pennen av Lars Saabye Christensen. Det er blitt en erindringsreise tilbake til felles møtepunkter, med dørene til Sortland Hotell som naturlig inngang og omdreiningspunkt, deres felles prosjekt. Teksten er en mesterlig utforskning av hvorfor Nico ble Nico, men også hva det handler om når en skulptur blir til: «Steinblokken er for Nico det som det blanke arket er for meg: muligheten. Men der begynner også forskjellen. Nico trekker fra. Jeg legger til. Jeg bygger ord for ord. Han fjerner bit for bit.»Trygve Indrelids mange prosessbilder fra arbeidet byr på fotografiske portretter av en skulptør i arbeid, i fysisk kamp med elementene. Det slår gnister i det ombygde verkstedet gjennom Indrelids linse, her er skjærebrenner og sveisemaske, vann, leire, bronse, stein, glass og ild, men ikke pensel og palett. Indrelid har i flere år fulgt Nico i prosessen frem mot ferdige arbeider, hvorav mange er blitt allemannseie i det offentlige rom, mens andre er i privat eie og har vært unndratt offentligheten - men ikke unndratt fotografen. Bokens siste del byr på et stort utvalg av Nico Widerbergs arbeider fra hele perioden, med hovedvekt på de senere års omfattende produksjon. Boken er formgitt av Henrik Haugan.1
«Steinblokken er for Nico det som det blanke arket er for meg: muligheten», skriver Lars Saabye Christensen. Men der begynner også forskjellen. Mens Nico trekker fra, legger Saabye Christensen til. Boken viser flere hundre arbeider fra en karriere som strekker seg over 30 år, og er ført i pennen av Lars Saabye Christensen. Trygve Indrelids mange bilder fra prosessen, viser Nico Widerberg i arbeid med skjærebrenner og sveisemaske, vann, leire, bronse, stein, glass og ild. Boken viser arbeider som er i allemannseie i det offentlige rom, men også arbeider som er i privat eie.
