«I en av de store vindusflatene så jeg plutselig et glimt av moren min, høy, tynn, med et litt steilt ganglag og et ubekvemt uttrykk i ansiktet. Problemet var bare at moren min var død for mange år siden. Personen i vinduet var meg.» Ingenting burde være mer forventet, men allikevel er ingenting mer uventet enn alderdommen, sier Sissel Gran. Hun er psykolog og parterapeut, en slags kjærlighetens evige forsvarer, og slett ingen aldersforsker. Hvorfor er hun plutselig blitt så opptatt av temaet aldring? 67 år gammel kjenner hun alderen på kroppen og skjønner at hun nå definitivt er i gruppen «eldre». Sissel Grans ønske er å utfordre seg selv: Kan hun, gjennom å nærme seg temaet aldring, greie å utvikle en modigere holdning overfor det ufravikelige, at livet en dag er over?
Sissel Gran er psykolog og parterapeut, og ingen aldersforsker. Likevel ble hun svært opptatt av temaet. Opplevelsen om sin egen aldring kom nærmest som en overraskelse, men 67 år gammel kjenner hun alderen på kroppen. I denne boken deler hun tanker om aldring og om det å bevege seg inn i en ny fase i livet. Hun ønsker å utfordre seg selv: Kan hun greie å utvikle en modigere holdning til det ufravikelige; alderdommens skjørhet og livets slutt? Kan hun finne uventet gleder i alderdommen, og holde fast ved et indre aldersløst jeg som kan representere en motkraft i antialdringens tid? Omtalen er utarbeidet av BS.
