Det er nødvendig å kjenne konspirasjonstenkningens mekanismer for å forstå mange av historiens mørkeste hendelser. Men også for å forstå samtiden: konspirasjonsteorier gjennomsyrer for eksempel verdensbildet til massemorderen fra 22. juli 2011. Konspiratoriske fiendebildekonstruksjoner har blitt brukt som mobiliseringskraft i Putins Russland, i Erdogans Tyrkia og senest i den amerikanske valgkampen. Vi finner konspirasjonsteorier i hverdagslivets mistroiske ryktespredning, de dukker ustanselig opp i populærkulturen og påtreffes innenfor hele det politiske spekteret. De brukes av mennesker i alle inntektsgrupper og på alle utdanningsnivåer. Noen tror imidlertid oftere og sterkere på dem enn andre. Hvorfor gjør de det? Utbredelsen av konspirasjonsteorier i samfunnet varierer også over tid. Hva får den til å øke? Dette er blant spørsmålene som behandles. Forfatterne trekker inn kunnskap fra ulike disipliner som psykologi, historie, religionsvitenskap, litteraturteori og sosiologi.
Det er nødvendig å kjenne konspirasjonstenkningens mekanismer for å forstå mange av historiens mørkeste hendelser, men også for å forstå samtiden. Konspirasjonsteorier dukker ustanselig opp i populærkulturen, i politikken og i hverdagslivets ryktespredning. Hvorfor? Noen er mer tilbøyelige til å tro på slike teorier enn andre. Hvem? Utbredelsen av konspirasjonsteorier varierer også over tid. Hva får den til å øke? Hvordan kan samfunnet best forholde seg til konspirasjonsteoriene?
Asbjørn Dyrendal er professor ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap på NTNU.
Terje Emberland er seniorforsker ved HL-senteret, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.