Valørsprang, sa rektor Gravum så høyt at alle kunne høre og han sa at kunsten er å skape rom gjennom farger, kontrastfarger, rødt og grønt, gult og blått. Men pass dere for den rødlig grønne farge, denne umulighet av en farge som er så vanskelig å se, en galskapens farge, og vi får brunfargen istedet! Det var den røde klatt i det grønne, denne pekefinger som nå skulle inn i mine bilder, og det var som denne mulighet, det lille signal jeg manglet! Han sa han og var glad jeg hadde slått meg inn på maleriet og vunnet meg et navn i et språk som kunne forstås, selv i galskapens land. Og han ba meg passe på så det ikke bikket over med det røde og grønne inn i galskapens farge, slik det hadde gjort i hans liv.
Kunsten er å skape rom gjennom kontrastfarger som rødt og grønt, gult og blått, forteller rektor Gravum. Men han advarer må den rødlige grønne fargen, galskapens farge, som isteden bare blir brun. Historiens hovedperson har begynt å male, og rektor er glad for at hun har slått seg inn på maleri, men han ber enn passe seg for å bikke over mot det røde og grønne inn i galskapen, slik det har gjort i hans eget liv.
