Hva karakteriserer rasistisk retorikk? Hvilke strategier har den? Hvilke troper og figurer?
Rasistisk retorikk skiller skarpt mellom "oss" og "dem", den utdefinerer grupper av mennesker og framstiller dem som mindreverdige, farlige og problematiske. Denne ekskluderingen følges i verste fall av dehumanisering, hvor hele befolkningsgrupper fratas deler av sin menneskelighet. I hvor stor grad har slike strategier operert i norsk offentlighet?
Frode Helland analyserer ytringer i norsk offentlighet fra mellomkrigstidas antisemittisme til samtidens nedsettende omtale av muslimer og andre minoriteter, og finner et stadig tilbakevendende innslag av dehumaniserende språkbruk.
Helland undersøker antisemittisme i norske aviser i mellomkrigstiden, og finner fellestrekk ved rasistiske utsagn fra mellomkrigstiden til i dag, der forskjellige minoriteter ofte beskrives gjennom de samme retoriske virkemidlene.
Rasismens retorikk diskuterer ordbruken i norsk politikk, i den offentlige debatt og i populærvitenskapelig formidling, for eksempel i NRK-serien "Hjernevask". I hvilken grad viderefører slik populærvitenskap stereotypiske forestillinger om raser? Helland spør seg også om det ikke finnes rasistiske strategier også i benektelsen av rasisme?