Kristian S. Hæggernes skriver om sommerferiene i ungdomsskoleårene. Resultatet er en nær og personlig diktsamling om overgangen fra barndom til ungdom. Om en brytningstid med både uttalte og innforståtte forventninger det kan være vanskelig å forholde seg til. Særlig når man er en sjenert gutt som holder tankene sine for seg selv, samtidig som språket kroppen snakker blir stadig tydeligere.
Da en var ung kunne den to måneder lange sommerferien føles som nesten uendelig lang tid som kunne fylles med hva som helst. Ofte kunne noen forandre seg så mye i løpet av sommeren at når de kom tilbake i august var de ikke lenger den samme personen som forlot skolen i juni. Dette er en diktsamling hvor forfatteren skriver om sine opplevelser i sommerferien i årene mellom 1985 og 1988, fra sin siste sommer før ungdomsskolen til den siste etter. Omtalen er utarbeidet av BS.
I Vektsesonger skriver Kristian S. Hæggernes om sommerferiene i ungdomsskoleårene. Resultatet er en nær og personlig diktsamling om overgangen fra barndom til ungdom, en overgang som spesielt for en sjenert gutt kan virke overveldende. Han holder tankene for seg selv, samtidig som kroppen snakker et stadig tydeligere språk.
