Vinter i 50-tallets Longyearbyen på Svalbard, et samfunn av tundra, snø og is, og med kullgruvene som industrisår midt i den uberørte naturen. Fra november til mai er stedet fullstendig isolert, ingen skip eller fly, ingen forsyninger, og ingen mulighet til å komme derfra før isen sprekker opp. Hit flytter Eivor med sin legemann og to små barn. Midt i den mørkeste og kaldeste tiden havner en nær venn av familien i dyp - og farlig - krise, og må innlegges, mot sin vilje. Situasjonen forsterker Eivors egen stille desperasjon, og en voksende motvilje mot ektemannen tar form. Hun føler seg isolert, med to små barn, en alltid arbeidende mann og en altfor varm leilighet i et bygg som er i ferd med å sprekke av permafrostens utrettelige herjinger i bakken.
1950-tallets Longyearbyen er et samfunn av tundra, snø og is. Som svarte industrisår ligger kullgruvene midt i den uberørte naturen. Fra november til mai er stedet fullstendig isolert - ingen skip eller fly ankommer, og dermed ingen forsyninger. Det finnes heller ingen mulighet til å komme seg derfra før isen sprekker opp. Hit flytter Eivor med sin legemann og to små barn. Midt i den mørkeste og kaldeste tiden havner en nær venn av familien i en dyp og farlig krise, og må legges inn mot sin vilje. Situasjonen forsterker Eivors egen stille desperasjon, og en voksende motvilje mot ektemannen tar form. Hun føler seg isolert med barna, uten støtte fra en alltid arbeidende mann, i en altfor varm leilighet i et bygg som er i ferd med å sprekke av permafrostens utrettelige herjinger. Omtalen er utarbeidet av BS.
-Ekteparet Eivor og Finn flytter til 1950-tallets Longyearbyen på Svalbard med døtrene sine. De har bodd i Oslo og ingen av dem har bodd nordpå tidligere. Finn arbeider som lege på sykehuset og Eivor er hjemmeværende. Det her er en fin skildring av de store utfordringene en flytt langt nordpå betyr fysisk og mentalt for kroppen. Været og klimaet betyr mye forbudet som skjer i boken. Fra slutten på oktober til slutten på mai er Svalbard isolert. Det ligger is rundt øygruppen. Eivor sliter med all tid hun er alene. Finn har en tøff turnus med arbeide og jour. Han er sjelden ledig. Hun savner venninnene sine. Savner å ikke få post og hilsninger hjemmefra på så mange måneder. Eivor er lykkeligst når hun går på tur på ski med sysselmannens Siberian husky. Det her er en meget godt skriven roman. Et fint og levande språk som gjør boken lett å lese. Forfatteren tar leseren tilbake til en annen tid på en troverdig måte. Alle som levd langt nordpå kan kjenne igjen seg i skildringen av vær, mørkerød og midnattssol. Det her er en roman jeg rekommanderer og håper å få lese mer av Heidi Servareid!
