En poetisk og engasjert skildring av arbeidet på et fellesslakteri i Bretagne. Hovedpersonen jobber en stund på et fryseri for fisk og skalldyr, før han får seg arbeid på det lokale fellesslakteriet. Dag etter dag skildrer han det tunge arbeidet på samlebåndet, bråket, de knuste drømmene, de evige gjentakelsene og kroppens lidelser. Det som holder ham oppe, er forholdet til kollegaer og ikke minst all den kunnskapen han har i bagasjen, sanger av Trenet, dikt av Apollinaire og Dumas' fortellinger. Alt dette gir hovedpersonen krefter til å kjempe mot alt som gjør vondt og fremmedgjør. Linjeskift er også en fortelling om solidaritet, og kynisk utnyttelse av arbeidskraft, om å komme hjem utslitt til den man elsker og om å orke å sette seg ned til å skrive noen timer etter nattskiftet.
Vikaren står ved samlebandet. Fyrst prosesserer han fiskemat på eit fryseri, seinare lempar han dyreskrottar på eit fellesslakteri. Dag ut og dag inn, med larmen og lukta og dei knuste draumane. Kroppens pinsle over det monotone og evige arbeidet. Men han klarar seg gjennom skiftet, med gode kollegaer og tankanen sine. Han hugsar dikt, sangar og tekstar han har lese. Og når han kjem heim skriver han om den kollegiale solidariteten, kjærleiken til kona, til hunden og havet. Omtalen er utarbeidd av BS.
