Svein og familien skal feire jul på landet, på gården til tante Gro som bor sammen med Alice. Svein får beskjed om at han helst ikke skal ta med seg Halvorsen, for Alice har rottefobi. Men helst ikke betyr ikke at han ikke får lov til å ta han med, så dermed blir Halvorsen med. Svein og rotta blir forvist til stallen om natta. Når de har fått rigget seg til rette i soveposen, hører Svein underlige lyder og det skjer en del rare ting. Han oppdager ei jente som har rømt hjemmefra. I tillegg dukker det opp en mann som er kledd ut som nisse, og han er slett ikke snill. Det blir med andre ord nokså skummelt ute i stallen etter hvert. Dette er tolvte boka om radarparet Svein og rotta.
- Jeg skulle ønske jeg kunne bli med dere i jula, sa jeg. - Til bestemora di. Så kunne vi besøke Julius i dyreparken. Da hadde jeg slippi tvangskosinga til tante Gro. Og Ole Ivars. Tante Gro er verre enn Magnus. Hun har alle CD-ene.
- Oi, sa Dan.
Det blei stille en stund.
- Det går nok bra, sa Dan trøstende. - Jula varer bare noen dager. Og du har jo Halvorsen.
Men akkurat det er ingen selvfølge. For tro det eller ei: Alle er ikke like glad for rottebesøk, selv ikke i jula.
Det er duket for forviklinger når Svein og Halvorsen må installere seg i stallen hos tante Gro og Alice. Der viser det seg å være både kjente og mer ukjente dyr. Og nissen, er han en underjordisk eller utenomjordisk?
Dette er den tolvte boka i serien om Svein og rotta.