Forlaget skriver om denne boka:
«Jeg ville ikke skrevet om sorg dersom jeg på noen måtte trodde jeg var den eneste som tenkte som jeg gjør. Den eneste som følte som meg. Men jeg har aldri vært én av en million. Jeg skriver fordi jeg leser og fordi jeg finner trøst i å lese om andre som har det som meg - som overlever selv om tilværelsen rakner.
Sorg er jævlig. Det å miste en mann er brutalt nok i seg selv, det å finne ut at folk vokter over deg for å se om du oppfører deg riktig og anstendig i etterkant, hjelper ikke. Sorg er ikke annet enn en prosess for å forsøke å finne frem til et levelig liv igjen etter at det du har fryktet mest, har inntruffet, og det skal du gjøre uten den du ellers ville støttet deg på. Sorg er forskrekkelig ensomt.»
26. februar 2009 fikk Steinar Lem dødsmeldingen. To korte måneder senere mister Gunn Hild Lem sin store kjærlighet. Samtidig opplever deres to jenter på seks alle barns verste mareritt - pappa dør. Jentene trenger sin mamma mer enn noen gang, men hun klarer knapt å se på deres sorg uten å knuses mot sin.
Sorg og sommerfugler er en brutalt ærlig beretning om den store kjærligheten, den overveldende sorgen og om å finne igjen oppdriften og oppdage sommerfuglene midt i tomheten. Hvordan får barna tryggheten igjen, og hvordan går det an å elske igjen? Gunn Hild Lem oppdager at sorg ikke er noen rett linje og at folks forventninger ikke gir noen god oppskrift på sorg. Og hun tegner et vakkert portrett av mannen hele Norge visste hvem var, men ingen kjente så godt som henne.