Historien om den amerikanske advokaten som hadde fingert sitt eget dødsfal, vært vitne til sin egen begravelse, stjålet 90 millioner fra firmaet sitt og var blitt tatt fire år senere mens han levde en tilbaktrukket tilværelse i Brasil, var godt lesestoff i det meste av den vestlige verden. Eva leste om den siste utviklingen i en amerikansk avis mens hun drakk kaffe under markisene på Leus deux garcons, yndlingskaféen hennes i Aix. Det regnet, et vedvarende yr som gjorde bordene og stolene utenfor henne søkkvåte.
Artikkelen var godt gjemt midt inne i førstedelen av avisen. Den beskrev tredjegradsforbrenningene, men viste ikke fotografiene. Det føltes som om hjertet hennes skulle briste, og hun tok på seg solbrillene for å skjule øynene sine.
Patrick skulle hjem. Såret og lenket som et dyr ville han begi seg ut på reisen som han alltid hadde visst ville være uunngåelig. Og hun ville også reise. Hun ville holde seg i bakgrunnen, holde seg skjult og gjøre det han ønsket, og be sin Gud om å beskytte dem begge. Hun begynte å trave frem og tilbake på rommet sitt om natten, akkurat som Patrick, mens hun spurte seg selv om hvilken fremtid som nå ventet dem.
