Erikas far er blitt hardt skadet i en ulykke, og hun frykter for fremtiden. Familien kommer til å miste huset nå som han ikke kan arbeide på Jernverket. Så får hun et tilbud om hjelp fra uventet hold, men det er ikke uten betingelser. Avmakt og sinne fyller Yngvil da hun får vite at faren ikke døde som følge av en ulykke, men ble drept. I stedet for å snakke med lensmannen, bestemmer hun seg for å avsløre morderen. Det burde hun ikke ha gjort ... En kald vind blåste over Yngvil. Brått stanset hun og gispet. Nå husket hun hvem han var! Det var mannen som hadde stirret på henne i krambua før jul! Da hadde hun fått en følelse av at han visste noe om henne, men hva?
