Han vokser opp midt i skoghavet. Bygda er liten, likevel rommer den en hel verden. Det er revebjellene i Gunvors hage, og Jakobs brønn, det er butikken til Mass og historien om Laura Andersen som slo Jesus ned fra himmelen med en hesjestaur. Og det er Klaus som har en sprekk i beinet som ikke vil gro. Drøm om de levende er fortellingen om en gutt med evner få legger merke til. Fra første stund ser han verden lik ingen andre. Samtidig gjør denne varheten ham utsatt og sårbar. For hvordan vil han møte de prøvelser et liv består av? Hvilke vennskap vil han få? Hva vil skje idet han møter kjærligheten? Vil han kunne takle sorg og død? Drøm om de levende er også et gripende portrett av forfatterens egen far, fra gutt til ung mann. Resultatet er en roman fortalt med et sjeldent språklig overskudd, med nærhet og varme, i livets lys og mørke.
En gutt vokser opp i en liten bygd, omgitt av skog. Han har evner som få legger merke til, evner som gjør at han ser verden ulikt alle andre. Bygda rommer en hel verden: revebjellene i Gunvors hage, brønnen til Jakob, butikken til Mass, og Klaus med en sprekk i beinet som ikke vil gro. Gutten er unik, men det gjør ham også utsatt og sårbar i møte med livets prøvelser. Gaute Heivoll er en prisvinnende norsk forfatter som blant annet har blitt tildelt Brageprisen for Før jeg brenner ned (2010). Omtalen er utarbeidet av BS.
-Slet litt med å komme i gang med denne, den fenget meg ikke. Men etter de første 100 sidene kom det seg. Den har flere fine, vàre partier, godt skrevet bok. Forfatteren har observante observasjoner i det daglige. Likevel, den blir i meste laget omstendelig, langdryg og repeterende synes jeg. Temaet berører en av vår tids store saker, om psykisk helse. Overgangen fra barn via ungdomstid til voksen er gjenkjennelig for meg, men likevel syns jeg ikke boken gir noe bedre forståelse av saken - at så mange unge melder å bli psykisk syke i et land hvor vi har fri tilgang på ALT.
