Thorbjørn Jaglands politiske karriere er svimlende - fra en oppvekst i enkle kår i Lier har han gått veien via AUF-leder til partisekretær, partiformann og parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, statsminister og utenriksminister, senere leder av Nobelkomiteen og generalsekretær i Europarådet. Hans politiske liv speiler på mange måter den historiske utviklingen i Norge og Europa det siste halve århundre: Klassekamp, EU-strid, den kalde krigens slutt og utformingen av et nytt Europa, store stridigheter og dristige kompromisser. Nå foreligger endelig første del av hans memoarer. Det har ofte stormet rundt Jagland, og i dette bindet som dekker tiden frem til 2002, får leseren et unikt blikk inn i dramatiske hendelser på toppen av norsk politikk, og i de indre kontorer på Youngstorget og Stortinget.
Mitt liv kunne ikke ha blitt hva det ble uten Arbeiderpartiet. Ikke bare - ikke engang først og fremst - fordi de ga meg tillit til å inneha så mange verv og posisjoner. Men fordi de gjorde det mulig også for unger av arbeiderklassen å komme seg fram. Partiets historiske visjon var at vi skulle eie landet vårt selv. Jeg gir i takknemlighet mitt bidrag til fortellingen om hvordan det skjedde.
Thorbjørn Jaglands politiske karriere er en av de mest eksepsjonelle i norsk etterkrigstid. Med bakgrunn fra enkle kår i Lier, via et sterkt og overbevist engasjement, og med støtte i en hundreår lang tradisjon i arbeiderbevegelsens kamp for likeverd og rettferdighet, bygget han seg opp til å bli AUF-leder, stortingsrepresentant, partisekretær, partileder og statsminister. Senere ble han utenriksminister, stortingspresident, leder av Nobelkomiteen og generalsekretær i Europarådet.
Første bind av Thorbjørn Jaglands memoarer går frem til hans avgang som partileder i 2002. Det gir et fascinerende og nådeløst innblikk i maktens strukturer i det moderne Norge, det forteller om drømmen om likeverd og kostnadene for å oppnå det, sett fra innsiden av det politiske spillet som former nasjonen.
Etter tyve års taushet trer en av hovedaktørene i en av de mest omstridte perioder av norsk etterkrigshistorie frem, med ordene Nå er jeg fri til å fortelle.
