Hovedpersonen i romanen Jenny har fulgt det vi kunne kalle en intellektuell Eros. Hun har en ukomplisert tro på bevissthetslivets vurderende og velgende herredømme og til egne krefter. Men dette blir også hennes skjebne. Hun tilegner seg for mange av de «mannlige» egenskaper som bokens verdiunivers dyrker. Dette fører igjen til at hun ikke klarer å leve ut motsetningen, enn si forene, de to ulike prinsipper som for henne er like viktige: selvrealisering og underkasteise.
Motsetningsforholdet mellom ideal og virkelighet er et velkjent tema i Sigrid Undsets forfatterskap, men synes ekstra tilspisset i denne romanen. Et av analysens siktepunkter har vært å belyse dette motsetningsforholdet. Og da først og fremst for å få fanget inn den struktur eller ide som danner grunnlaget for romanens etiske univers og Jennys idealer. Ved å se nærmere på idegrunnlaget i romanen blir Jenny interessant som kilde til viktige forståelsesmåter av Sigrid Undset og hennes forfatterskap.
Anna Brit Kvinge, f. 1947, er cand. philol. og arbeider som lektor i den videregående skolen.
