-
Selv om de fleste i dag unngår James Joyce sine verk, er det således nødvendig å peke ut hvilke ufattelige evner han har til å skrive. Hans antakeligvis mest kjente bok, Ulysses, er både en fortelling i seg selv og en amalgamering av ulike kilder hvis blir i ulike grader parodierte og brukt på beste komediske måte, og legger seg strukturvis parallelt med det episke diktet Odysseus (av Homer). Denne boka - Finnegans Wake - tar disse elementene til et ennå høyere nivå, med ennå mer abstrakte allusjoner, hindringer og beskrivelser som fører leseren bort fra plottet, og på toppen av det hele et noenlunde idiosynkratisk språk bestående av utallige ord lånt fra andre virkelige språk, deriblant både norsk, svensk, dansk, spansk, fransk, tysk, russisk og mange flere. Til sammen blir dette en bok som er vanskelig å følge, og dersom du skulle tolket boka og dens innhold hadde du kanskje kunnet kommet frem til minst 11 meninger med livet, universet og alt før svaret endelig dukker opp. Men i all korthet er dette en ikke minst absurd fortelling om Finnegan, som utgjør tittelkarakteren, og som i sangen Finnegan's Wake (hvis Joyce har hentet basisinspirasjon fra) dør, våkner til live og blir slått ihjel på sitt eget vake, samt foreldrene 'ALP' og 'HCE' og familien deres, som utgjør resten av boka. Det er mye å dykke inn i og boka er som nevnt tunglest, men om man klarer seg med språket blir det til slutt en ufattelig gøyal opplevelse. Joyce leker med språket og putter inn så mye ordforråd og bredde at både innhold og humor treffer på hvert eneste punkt, og jeg kan selv si at dette er en av få bøker hvor jeg har skrattledd høyt av en og annenhver side. Anbefaler virkelig å prøve - det skader ikke!
17.08.2023, 02:29 Mann, 21
Rapportér
