Public Enemies var et norsk bluesband. De ble etablert i 1964 og opphørte i 1967. De var i sin tid kjent som landets ledende bluesband. Bandet hadde sitt utspring i jazzmiljøet på Club 7, som den gang holdt til i kjellerlokaler på Skillebekk i Oslo. Intiativtagerne var vokalisten og munnspilleren Thomas Bergh Monsen og trommeslageren Ronnie Johanson, som etter noen måneder overlot trommene til Jan Lie. Rolf Aakervik var gitarist i denne startperioden, inntil bassisten Hans Marius Stormoen kom med og ga bandet navn. Samtidig ble bandet utvidet med Arild Boman (orgel), Petter Holm (gitar og vokal) og Bjørn Johansen (gitar og vokal). Senere vikarierte Christian Reim (orgel) og Terje Rypdal (gitar). Public Enemies ble straks husband på Club 7. De ble i 1965 kåret til landets mest populære popband foran The Pussycats. From Public Enemies Without Love var deres første album.
