Hva er kunst, hva er kunsterfaring og hvordan fortolke kunsten? Den franske kunstneren og kuratoren Nicolas Bourriaud utviklet begrepet 'relasjonell estetikk' i hans nå berømte essaysamling 'Esthétique relationelle' (1998). Her tar han for seg 1990-årenes nye kunstpraksiser. Med 'relasjonell estetikk' beskrives en ny type kunstverk, av samtidskunstnere som Rirkrit Tiravanija, Philippe Parreno og Vanessa Beecroft. Den kunstneriske praksisen deres skiller seg fra tradisjonell kunstproduksjon. Verkene kjennetegnes ved sin åpenhet og ved sin motstand mot å bli endelig fortolket. Den nye kunstarenaen rommer det interaktive, det sosiale og det relasjonelle.
Kunstnerne som skriver sine praksiser inn i kjølvannet av den historiske moderniteten, har ikke som ambisjon å gjenta dens former eller postulater, og enda mindre å gi kunsten de samme funksjonene som den hadde.
Rirkrit Tiravanija organiserer en middag hos en kunsthandler, og gir ham de nødvendige ingrediensene for å lage istand en thai-suppe. Philippe Parreno inviterer mennesker til å utøve sin favoritthobby på et samlebånd den 1. mai. Vanessa Beecroft kler et tyvetalls kvinner i like klær og røde parykker, og lar publikum iakkta dem på avstand i en døråpning. Carsten Höller oppdrar finker i den hensikt å lære dem å kvitre på en ny måte.
