Alt er fint i Tonjes liv med Jørgen, helt til noe begynner å lugge. Helt til hun sitter ved frokostbordet med Aftenpostens kulturdel, og merker at noe er galt. Dessuten ligger det visse ubehagelige saker i fortiden som plutselig får ny mening. Tonje er vokst opp med moren Bjørg på Grünerløkka, en nokså spartansk barndom uten kos og høytlesning på senga. Men Tonje lærte seg å lese uten at noen la merke til det, og siden var det opp og frem i verden. Hun er jo så begavet! Jørgen er fra verdens mest harmoniske hjem i en stor villa på Blindern. Med verdens mest harmoniske store familie som vil hverandre vel - hele tiden. Men er Tonjes tilhørighet virkelig berettiget i alt dette myke og varme? Skal hun føle seg vel, eller er det lov å kjenne på en streng av sinne og opprørskhet? Marianne Marthinsens Selveiersanger er en roman om sosial ulydighet og sterk uro.
Tonje har det helt fint sammen med ektemannen Jørgen. Men en dag sitter hun ved frokostbordet og leser Aftenpostens kulturdel, og noe begynner å skurre. Selv har hun vokst opp med Bjørg, som oppfylte morsrollen med varierende grad av suksess og motivasjon. Jørgen er advokat og har vokst opp i et gult hus på Blindern med en trygg og snill familie. Strengt tatt burde hun føle seg lykkelig og takknemlig i ekteskapet med ham. Men har hun rett til å føle denne tilhørigheten? Og hvorfor vokser følelsen av opprørskhet og sinne? Omtalen er utarbeidet av BS.
