I «Gutta på skauen» møter vi ekteparet Thorvald og Erna våren 1940. De merker i utgangspunktet lite til den tyske okkupasjonen, men når det begynner å knake litt i ekteskapet får de et råd fra samlivseksperten, den tyskfødte Fraulein Krüger:
De må finne et felles prosjekt. Og hva er da mer nærliggende enn å gjøre et prosjekt ut av å skape trøbbel for tyskerne!
Det vil si, ansvaret legges i sin helhet på Thorvald. Erna må jo passe ungene og arbeidet sitt på Freia, der hun «er på Lohengrin».
Derfor blir det Thorvald som først må finne en egnet hytte i Oslomarka, og deretter annonserer etter motstandsfolk i byens største illegale avis(!) Slik får han samlet en gjeng bestående av Leif, Alf, Kåre og Sverre.
De staute guttene installerer seg på hytta og oppretter radiokontakt med London. Som for øvrig viser seg å være en kvinne. Det skal vise seg at ventetiden på å få skikkelige oppdrag skal bli lang. Og når de først får beskjed om å sabotere noe, finner de hver gang på en unnskyldning for å avlyse.
Aktiviteten til disse gutta på skauen begrenser seg derfor til juletretyveri, maling av H7-symbolet her og der og sprenging av noen grantrær.
De fem er så langt fra noen geriljadesparados som man kan komme, og krigsårene blir i virkeligheten en eneste lang hyttetur med fisking, bading, kortspilling, småkrangling og tull og tøys. Omtalen er hentet fra en anmeldelse i VG.
