Denne essays-samlingen tar for seg norske kunstnermiljøer, utstillinger og kunstverk fra 1968 og til i dag. Gjennom begrepene avantgarden og subjektet hevder Erling Moestue Bugge et «avantgardens subjekt». Han nærleser kunsten slik den kom til uttrykk i visse fremmedgjorte fellesskap, knyttet til miljøer, kunstnerstyrte gallerier eller mer eller mindre tilfeldige visningsrom. Ved å lokalisere kunsten i en kontekst av omfattende teknologiske og kulturelle endringer i perioden gir boken både nødvendige perspektiver på kunsten fra en nær fortid, samtidig som den forankres mot en fremtid av forglemmelse og fragmentering. Omtalen er utarbeidet av BS.
