Den kunstneriske smaken forandrer seg, og kunstverdi er til enhver tid avhengig av betrakterens smak, skriver Alois Riegl i sitt essay fra 1903. Her deler han kulturminners verdi inn i kategorier: historisk verdi, estetisk verdi, representativ verdi, sjeldenhetsverdi osv. I motsetning til sine samtidige kunsthistorikere fremmet Riegl den mulige kulturverdien av alle historiske monumenter, fordi de er overleverte vitnesbyrd om menneskelig aktivitet. Hans ideer om minnesmerket ble banebrytende, og la grunnlaget for en kulturminnevernets teori og filosofi. Etterord av Mari Hvattum, professor i arkitekturhistorie. Omtalen er utarbeidet av BS.
