I De ukrainske notatbøkene samler den italienske tegneserieskaperen Igort historiene til mennesker av kjøtt og blod fra det tidligere USSR, dagens Ukraina, etter å ha tilbrakt nesten to år i Ukraina, Russland og Sibir 15 år etter Sovjetunionens oppløsning. Varsomt og respektfullt rekonstrueres ukrainske minner fra dramatiske perioder i 1900-tallets historie, minner om terror, forfølgelse og gulag. Her fortelles blant annet historiene til to kvinner som overlevde Holodomor, også kjent som «det sovjetiske folkemordet på ukrainerne». Holodomor kan ha kostet opptil ti millioner mennesker livet og var en planmessig utført utsulting av det ukrainske folket i 1932-1933. Stalins formål var å knuse de såkalte kulakkene, bønder som motsatte seg tvangskollektivisering. Boken levendegjør de kollektive erfaringene til tusener av usynlige protagonister, vanlige ukrainske kvinner og menn. Uunngåelig ender boka opp med å søke svar på spørsmålet vi fortsatt stiller oss: Tredve år etter murens fall, er det store sovjetiske eposet av enorme felles forhåpninger og umåtelige tragedier fortsatt et uavsluttet kapittel?
I De ukrainske notatbøkene samler den italienske tegneserieskaperen Igort historiene til mennesker av kjøtt og blod fra det tidligere USSR, dagens Ukraina, etter å ha tilbrakt nesten to år i Ukraina, Russland og Sibir 15 år etter Sovjetunionens oppløsning. Varsomt og respektfullt rekonstrueres ukrainske minner fra dramatiske perioder i 1900-tallets historie, minner om terror, forfølgelse og gulag. Her fortelles blant annet historiene til to kvinner som overlevde Holodomor, også kjent som «det sovjetiske folkemordet på ukrainerne». Holodomor kan ha kostet opptil ti millioner mennesker livet og var en planmessig utført utsulting av det ukrainske folket i 1932-1933. Stalins formål var å knuse de såkalte kulakkene, bønder som motsatte seg tvangskollektivisering. Boken levendegjør de kollektive erfaringene til tusener av usynlige protagonister, vanlige ukrainske kvinner og menn. Uunngåelig ender boka opp med å søke svar på spørsmålet vi fortsatt stiller oss: Tredve år etter murens fall, er det store sovjetiske eposet av enorme felles forhåpninger og umåtelige tragedier fortsatt et uavsluttet kapittel?