Ensomhet er et samfunnsproblem som brer om seg. Forskere snakker om en ensomhetspandemi. Men hva er ensomhet, egentlig, og stemmer det at vi er ensommere enn før? Idet verden stengte ned i 2020, satte forfatter Hilde Østby seg ned for å skrive en bok om ensomhet. Arbeidet skulle ta henne i overraskende retninger, men én ting visste hun: Ensomhet er farligere enn å røyke 15 sigaretter om dagen, det er det verste stresset du kan utsette kroppen for, og det øker sjansen din for tidlig død med 26 prosent. Det er med andre ord ikke et abstrakt begrep eller en vag følelse, det er ren smerte. Men finnes det bare én ensomhet, eller mange? Kart over ensomheten er en bok som undersøker menneskelig kommunikasjons minstedeler: Den går gjennom forskning på blikk, latter, forståelse, utstøtelse versus fellesskap, tillit, berøring. Ved hjelp av forfatterens egen fortelling, relasjonen hennes til datteren hennes og åtte nattafortellinger av Tove Janson er dette blitt en personlig, men likevel allmenngyldig og relevant bok om fordømmelse og om å skyves ut av fellesskapet. Det er blitt en fortelling om rasisme og diskriminering, forakt og skamming, redsel og tilknytning. Det er en bok om vold og voldtekt, sorg og PTSD, og om det å ikke bli berørt og holdt, ikke sett i øynene og forstått. Ensomheten er noe vi må bekjempe i felleskap, til felleskapets beste.
Ensomheten har antatt epidemiske proporsjoner i samfunnet vårt. Men hva består den av, egentlig, og hvor kommer den fra?
Idet verden stengte ned i 2020, satte forfatter Hilde Østby seg ned for å skrive en bok om ensomhet. Arbeidet skulle ta henne i overraskende retninger, men én ting visste hun: Ensomhet er farligere enn å røyke 15 sigaretter om dagen. Å føle seg forlatt er det verste stresset du kan utsette kroppen for, og det øker sjansen din for tidlig død med 26 prosent. Denne vonde følelsen endrer hvordan vi oppfatter verden og hverandre. Det er med andre ord langt mer enn et abstrakt begrep eller en vag følelse.
Kart over ensomheten er en sakprosafortelling som undersøker minstedelene i den menneskelige kommunikasjonen, og presenterer forskningen på blikk, latter og forståelse, tillit og berøring. Det er en personlig, men likevel allmenngyldig bok om fordømmelse og utenforskap, og handler om høyreekstremisme, rasisme og diskriminering, forakt og skamming, redsel og sorg. For hvordan foregår egentlig utstøtelsene, og hva er gode og inkluderende fellesskap?
Det handler også om menneskets utrolige krefter: Tilknytning til andre mennesker er direkte livgivende og livsforlengende. Vi er plastiske, og vi er alltid relasjonelle. Ensomhet, viser det seg, er kroppens sult etter andre mennesker, hjernens behov for andres bekreftelse. Og kanskje er det mekanismene som driver oss fra hverandre, som i neste omgang kan gi oss nøklene til å finne sammen? I så fall er ensomhet noe vi må bekjempe i fellesskap, til fellesskapets beste.
