«Den tjeneste yter jeg deg best som jeg gjør frivillig», sa den norske stormannen Erling Skjalgsson til kong Olav (den hellige). Hva sier dette oss om den lydighet kongemakten i praksis kunne gjøre krav på i det førstatlige samfunnet i Norge tidlig på 1000-tallet? En engelsk dommer på 1700-tallet skriver om hvordan han ble rørt til tårer av sin egen verdig framførte dødsdom over en ung jente. Hvordan kom lovens majestet til å bli en slik styrende kraft i det engelske samfunnet? Og hva har dette å gjøre med at England lå på en øy? I denne boka diskuterer de to historikerne Hans Jacob Orning og Kai Østberg selve begrepet politisk kultur fra forskjellige synsvinkler. Deretter bruker de begrepet i analyser av fortidige samfunn med utgangspunkt i tre temaer: deltakelse, lov og vold. Middelaldersamfunnet brukes som eksempel på en politisk kultur som er radikalt annerledes vår, mens den politiske kulturen i tidlig nytid analyseres som en forløper til den moderne. De nære og individuelle øyeblikksbildene settes i relasjon til store samfunnsstrukturer og lange linjer i den historiske utvikling. Ut fra hvert sitt ståsted gir forfatterne uvante perspektiver på de siste tusen års norsk og europeisk historie og viser hvor tett innvevd vi alle er i fortid og nåtid.
