I denne boken gis en detaljert bakgrunn og beskrivelse av likvidasjonene som ble utført av norske motstandsgrupper under andre verdenskrig. Eirik Veum har fått tilgang til kilder og arkivmateriale som tidligere ikke har vært offentliggjort og skriver frem historien om de dramatiske hendelsene som sentrale personer innen motstandsbevegelsen ønsket å holde unna offentligheten. Denne boken handler om personene som ble likvidert, hvorfor de måtte dø og hvem som tok livet av dem. Likvidasjonene var en ekstrem form for krigføring. Å drepe et menneske på kloss hold var belastende for dem som fikk slike oppdrag. For første gang blir personene som utførte likvideringene, de som ble kalt «rottejegere», navngitt. Eirik Veum har gjort et nybrottsarbeid med å finne frem til omstendighetene rundt likvidasjonene og viser hvor viktig det er å fortsette å arbeide med de historiske kildene fra krigen.
For første gang gis en detaljert bakgrunn og beskrivelse av likvidasjonene som ble utført av motstandsbevegelsen under andre verdenskrig.
Eirik Veum har fått tilgang til kilder og arkiver som tidligere ikke har vært offentliggjort og skriver frem historien om de dramatiske hendelsene som sentrale personer innen motstandsarbeidet ønsket å holde unna offentligheten. Hvor nødvendige var likvidasjonene? Og hvem var det som måtte ta kostnaden da motstandsbevegelsen ikke ønsket åpenhet om disse aksjonene? Eirik Veum har gjort et nybrottsarbeid med å finne frem til omstendighetene rundt likvidasjonene og viser hvor viktig det er å fortsette å arbeide med de historiske kildene fra krigen. De kalte dem rottejegere er et viktig tilskudd til norsk krigshistorie.
