Bea og Niklas lever et bekvemt liv på Östermalm i Stockholm. Men etter en bagatellartet krangel, forsvinner Niklas hjemmefra. Bea tror han skal komme tilbake hvert øyeblikk som helst, bare han får roet seg litt. Men timene går, og ingen Niklas kommer. I dagene som følger fortsetter han å holde seg borte. Og raseriet vokser hos Bea. Sånn oppfører man seg ikke etter et langt ekteskap, med to døtre. Hun tar barna med seg og reiser til familiens sommerhus på Gotland. Det skal jo ikke gå ut over deres ferie at faren har en livskrise. Når det kommer fram at Niklas har truffet en annen, spisser alt seg til. Han er ikke interessert i å forsøke å løse krisen - han vil rett og slett skilles. Hvordan kan han være så følelseskald og urimelig etter alle årene de har hatt sammen? Men kommer virkelig skilsmissen som lyn fra klar himmel? Er det alltid den som forlater, som er den onde? Hva dukker opp når man begynner å skrape i overflaten?
