11 ungdommer skriver om sine møter med helsetjenester, barnevern og politi. Det har blitt brukt millioner av kroner på hver av dem over lang tid - uten at livene deres ble bedre. Mange fikk det verre. Dette er fortellinger om en brutal virkelighet i Norge. Samtidig gir boka håp. Ungdommene beskriver hvordan vi kan møte barn og ungdommer som skader seg, ruser seg, rømmer, bruker vold, slutter å spise, forsøker å ta livet sitt, eller som gjør andre desperate handlinger på måter som oppleves trygge for dem. De skriver om hvilken hjelp som er nødvendig, og hvordan god profesjonalitet bør være.
