Forlaget skriver om denne boka:
En roman om en mann som får sitt professorat, men som mister sin sjel.
En bredt anlagt og leseverdig roman om den unge Geir Kinsarviks vekst og fall. Han vokser opp i Oddas gamle industristrøk, med far som arbeider på Smelteverket og mor som vasker arbeiderbrakkene. En forferdelig hendelse i barndommen hvor han blir stygt misbrukt og mobbet av skolekamerater, får ham til å bli besatt av hevntanker. Han vil opp og fram i verden, han forlater Odda, sin klassebakgrunn og solidaritetstanken. Han satser på høyere utdannelse og bryter med farens teser "Å vera skuleflink er eit tap", "den er svakast den som står aleine".
I Oslo gifter han seg med Amalie, pen pike fra beste vestkant, og får en sønn med henne. Men Geir svikter også Amalie og sønnen, det er mørke sider i ham som han ikke er seg bevisst og som får ham til å påføre sine nærmeste stor smerte. Han får sitt Ruf i Tyskland, men han har mistet sin sjel, sin identitet og kontakten med sine nærmeste.
Romanen skildrer tiårene fra 1960 og frem til i dag; politisk og kulturelt, og med klare allusjoner til norske forfattere som Kjartan Fløgstad og Dag Solstad. (Bak lurer kanskje også Agnar Mykle). Ved siden av realistiske tidskoloritter, byr romanen på storslagne, overdrevne scener av det magisk realistiske slaget, og hysterisk morsomme scener som kan minne om en Elias Rukla.
